Norge har sitt eget romprogram, og det startet her. Andøya romfartssenter ligger like utenfor Andenes og har spesialisert seg på oppskyting av sondraketter. Dette er suborbitale raketter som brukes til å studere den øvre atmosfæren, særlig nordlyset.
Historien går tilbake til 1962, da Norge skjøt opp sin første rakett, Ferdinand 1, og ble det fjerde landet som krysset Kármán-linjen etter Tyskland, USA og Sovjetunionen. De skjøt den bokstavelig talt opp fra midten av en åker.
I 1995 var en oppskyting av en sondrakett herfra nær ved å utløse tredje verdenskrig. Det russiske luftforsvaret hadde blitt informert på forhånd, slik det skjer ved hver oppskyting, men informasjonen ble ikke videreformidlet internt. President Boris Jeltsin aktiverte sin atomkoffert og begynte å utstede avfyringskoder. Etter noen spente minutter gikk det opp for dem at raketten ikke var på vei mot Russland, og alarmen ble avblåst. Dette er fortsatt en av de nærmeste pågrepene i atomtiden.
I dag er det noen få oppskytingsvinduer hvert år hvor flere sondraketter sendes opp. Du kan se på fra byen, men oppskytinger finner ikke sted i løpet av sommerturistsesongen. Senteret driver også UAV-operasjoner, lidar- og radarmålinger for atmosfærisk forskning, samt programmer for norske universitetsstudenter.
For turister finnes det et besøkssenter med mulighet for en omvisning bak kulissene. Omvisningen inkluderer kontrollsenteret, men man får ikke tilgang til selve oppskytningsplattformen, laboratoriene eller rakettlageret. Det er en liten utstilling om rommet. Det mest interessante er en film der pionerer fra 1960-tallet forteller hvordan de kom i gang. Hvis du allerede har god kunnskap om romfart, kan omvisningen virke litt grunnleggende.
Dette er det opprinnelige anlegget nær Andenes. Det nye anlegget for oppskyting til bane, Andøya Spaceport, ligger på et eget område lenger sør på øya.
Historien går tilbake til 1962, da Norge skjøt opp sin første rakett, Ferdinand 1, og ble det fjerde landet som krysset Kármán-linjen etter Tyskland, USA og Sovjetunionen. De skjøt den bokstavelig talt opp fra midten av en åker.
I 1995 var en oppskyting av en sondrakett herfra nær ved å utløse tredje verdenskrig. Det russiske luftforsvaret hadde blitt informert på forhånd, slik det skjer ved hver oppskyting, men informasjonen ble ikke videreformidlet internt. President Boris Jeltsin aktiverte sin atomkoffert og begynte å utstede avfyringskoder. Etter noen spente minutter gikk det opp for dem at raketten ikke var på vei mot Russland, og alarmen ble avblåst. Dette er fortsatt en av de nærmeste pågrepene i atomtiden.
I dag er det noen få oppskytingsvinduer hvert år hvor flere sondraketter sendes opp. Du kan se på fra byen, men oppskytinger finner ikke sted i løpet av sommerturistsesongen. Senteret driver også UAV-operasjoner, lidar- og radarmålinger for atmosfærisk forskning, samt programmer for norske universitetsstudenter.
For turister finnes det et besøkssenter med mulighet for en omvisning bak kulissene. Omvisningen inkluderer kontrollsenteret, men man får ikke tilgang til selve oppskytningsplattformen, laboratoriene eller rakettlageret. Det er en liten utstilling om rommet. Det mest interessante er en film der pionerer fra 1960-tallet forteller hvordan de kom i gang. Hvis du allerede har god kunnskap om romfart, kan omvisningen virke litt grunnleggende.
Dette er det opprinnelige anlegget nær Andenes. Det nye anlegget for oppskyting til bane, Andøya Spaceport, ligger på et eget område lenger sør på øya.
