Vang gravfelt er det største kjente gravfeltet i Norge, med rundt 900 gravhauger spredt over en 700 meter lang strekning i det åpne kulturlandskapet like utenfor Oppdal. De fleste er fra vikingtiden, ca. 750-1000 e.Kr., men utgravninger i 1999 avslørte at noen graver går tilbake til romertid og folkevandringstid, altså flere hundre år tidligere. Det som gjør Vang uvanlig, er at det ser ut til å være en felles gravplass: Flere gårder delte samme sted, noe som er uvanlig i Norge, der de fleste gravhauger ligger på individuelle gårdseiendommer.
De arkeologiske funnene omfatter våpen, irske bronsegjenstander som viser langdistansehandelskontakter, og pilspisser som forteller oss at jakt og fangst var det viktigste næringsgrunnlaget her. De fleste av funnene befinner seg nå på Naturhistorisk og arkeologisk museum i Trondheim. Selve stedet er fritt tilgjengelig, og de lave haugene og vardene på den åpne engen er lette å gå rundt blant. Ingen dramatiske bautasteiner eller rekonstruksjoner, bare et enormt felt av små humper i gresset, som hver og en dekker over noen som bodde her for tusen år siden.
De arkeologiske funnene omfatter våpen, irske bronsegjenstander som viser langdistansehandelskontakter, og pilspisser som forteller oss at jakt og fangst var det viktigste næringsgrunnlaget her. De fleste av funnene befinner seg nå på Naturhistorisk og arkeologisk museum i Trondheim. Selve stedet er fritt tilgjengelig, og de lave haugene og vardene på den åpne engen er lette å gå rundt blant. Ingen dramatiske bautasteiner eller rekonstruksjoner, bare et enormt felt av små humper i gresset, som hver og en dekker over noen som bodde her for tusen år siden.
